Frp fyker oppover på meningsmålingene etter å ha trukket sin etterhvert velbrukte sabel, nemlig innvandring. Det Fremskritspartiet derimot nesten aldri nevner er kultur.
Hvis man får ånden over seg og leter frem hva Frp mener om kulturen i Norge så vil man finne noe som låter omtrent slik: Statlig finansiering av kultur er en uting, kulturen må kunne selge seg selv for å ha overlevelsens kraft.
Dette går jo ut på de samme markedsøkonomiske prinsippene som Frp bygger sin politikk på. Problemet er bare at kunst og kultur er noe helt annet enn bygging av hus og produksjon av fiskeboller. Mener man at konkurranse skaper bedre kunst? Og at bare den kulturen som selger til de store folkemassene er den som skal få overleve?
Dette er en helt feil oppfatning av hva kunst skal være.
Dessuten vil det bety at det er omtrent umulig for nye artister og kunstnere å komme fram. Fordi de vil være helt avhengige av store fanskarer for å kunne tjene noe som helst på kunsten sin. Og hvordan skal de skaffe seg fanskarer hvis de ikke får fem øre til instrumenter/studiotid ect.
Noe av det flotte med et velferdssamfunn er jo at vi netopp kan ha noen som ikke produserer noe vi er avhengige av, men som likevel lager noe som beriker livene våre. Det er mange som har grunn til å skjelve i buksene over denne utviklingen og kulturlivet er definitivt av disse.
Innlegg
Hyggestund – ett tusen
for 2 måneder siden
Hva er saa flott med at Giske & Byrokratene skal overstyre hva jeg (eller du) oensker aa bruke 'kulturbudsjettet' vaart paa?
SvarSlettDu nevner husbygging og fiskebolleproduksjon, og heldigvis har nordmenn fortsatt lov til aa velge hva de vil betale for paa disse omraadene (ja, valgfrihet er markedsoekonomi).
Saa hvorfor skulle ikke voksne folk kunne ogsaa velge hvilke kulturtilbud de vil betale for? Vet Giske virkelig bedre enn du om hva slags kunst du faar noe ut av? Er du ikke istand til aa velge selv?
Jeg tror baade du og jeg vil fint klare aa velge selv, ja vi vil klare det langt bedre enn Giske. Det er faa omraader som er mer personlig enn kultursmak, dette er ikke en sak for byrokrater aa overstyre vaare oensker.
Poenget er at for å ha valgfrihet må man ha noe å velge mellom. Et markedsstyrt kulturliv vil kvele mange av de mindre valgmulighetene og vi vil bare sitte igjen med kjempeartistene med kjempekontrakter. Så kan man velge så mye man vil mellom disse, men er det ikke mer valgfrihet å ha flere alternativer å velge imellom? De store etablerte artistene vil alltid overleve uansett, samme hva Giske måtte finne på.
SvarSlett