Ny Dylan-plate i anmarsj

Bob Dylan har gjennom sin lange karriere gitt ut enorme mengder musikk (dette blir studioplate nummer 46) og har fortsatt produktiviteten i behold. Nå er en ny plate på vei og den første singelen er sluppet. Den kan forøvrig lastes ned gratis på Dylans hjemmeside.

Dylans forruge plate Modern Times ble hyllet av kritikere og solgte svert godt. Den nye platen regnes for å bli avslutningen på en triologi bestående av "Love and Theft", "Modern Times" og nå «Together Through Life».

Dylan spilte nylig i Oslo Spektrum og konserten ble godt mottatt.

Et skritt nermere behandling av tinnitus

Tinnitus er et økende problem, og særlig blant musikere. Nå mener forskere at de har funnet hovedårsaken til tinnitus. Det er nerver i den delen av hjernen som produserer lyd som er overaktive og det oppleves som lyd.

Når de har funnet dette er det også kanskje et skritt nermere å finne en behandling mot tinnitus. I dag finnes det ingen måte å bli kvitt det på, men likevel regner man med at så mye som 17% av befolkningen i Norge er mer eller mindre plaget av dette. Blant musikere er prosentandelen vesentlig høyere.

Om ambisjoner

Dagbladet i dag har en interessant artikkel om ambisjoner. Hvordan vi setter oss mål og hvordan vi talkle å lykkes eller mislykkes. Mye av dette er relevant for band som sammen jobber mot et (forhåpentligvis) felles mål.

Artikkelen er illustrert med bilder av musikeren Ida Maria som et eksempel på en som har nådd sine mål. Hun er nokså flåsete i sine utallelser og det virker litt merkelig at Dagbladet har valgt å ta med det i artikkelen.

Clapton 64

I dag blir Eric Clapton 64 år og da passer det å mimre litt rundt denne legendariske gitaristen.
Clapton slo igjennom tidlig på 60-tallet med en gruppe kalt The Yardbirds (hvor de andre gitarvituosene Jimmy Page og Jeff Beck begge har spilt, og som senere skulle forvandles til Led Zeppelin)

Clapton forlot gruppa i 1965, han mente det ble for mye pop i motsetning til blues som Clapton alltid har vært svert trofast til, særlig i sine yngre dager.
Han var innom et band kalt the Bluesbreakers før han i 1966 havnet i det som ofte blir omtalt som verdens første supergroup, nemlig Cream.

Cream var veldig populære den tiden de spilte sammen og ga ut 4 album før de ble oppløst i 1968.

På denne tiden var utropet "Clapton is God" et vanlig skue på vegger i bakgater i London. Clapton var lei av alt oppstyret og bestemte seg for å gi ut en plate under navnet Derek and the Dominos. Dette er en av hans aller mest kjente album og den inneholder den fantastiske låta Layla.

Claptons solokarriere fortsatte på 70-, 80- og 90-tallet og helt frem til i dag. Det er flere høydepunkt blant annet Slowhand fra 1977, med hiten Cocaine og danselåta Wonderful Tonight.

I 1991 falt Claptons fire år gamle sønn ned fra en skyskraper og døde. Clapton var knust og skrev låta Tears In Heaven som er av hans mest kjente. Clapton har sagt at livet hans har vært preget av nedturer privat og oppturer musikalsk.

Clapton er regnet som en av de mest teknisk perfekte gitarister med sin svært blues-inspirerte spillestil, han er en av de aller største gitaristene i moderne tid. Vi gratulerer Eric med dagen og håper å høre mer fra denne levende legenden.

Bono vil til Norge

I U2's kommende verdensturne er Norge utelatt fra listen. I lydverket sier Bono at dette irriterer han siden Norge politisk står for mye av det samme som han selv, og siden U2 er så store i Norge.

Derfor mener han at de bør dra hit neste sommer. Det er en hyggelig nyhet for alle U2-fans i Norge. De er et av de største aktive bandene i verden og er kjent for å være forrykende live.

Tyst om reunion-planer

12. Desember 2007 spilte alle de gjenlevende Led Zeppelin-medlemmene sammen igjen for første gang på 19 år. De gamle heltene hadde mye å leve opp til, men skuffet ikke. På videoene som finnes av konserten kan man se at bandet fortsatt har det som gjorde dem til det største bandet i verden på første halvdel av 70-tallet. De eneste forandringene er at Jimmy Page har blitt litt gråere i håret og lydannleggene har blitt bedre.

I etterkant har det vært en flom av rykter om en verdensturne. Helt frem til Januar i år, da det plutselig ble stille. Likevel har ingen av bandmedlemmene avkreftet at de vil spille mer sammen (riktignok har en manager gjort det, men det er kun ifølge engelske tabloidaviser, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved seriøsiteten av det), men tiden går og de er tross alt bikket 60 år alle tre. Det er måte på hvor mye turnering aldrende rockekropper tåler så det begynner muligens å haste litt. Vokalist Robert Plant skal vistnok være den som har mest motforestillinger mot en reunion-tour.

Mange mener det er bra om det ikke blir noen flere konserter. Zeppelin er et 70-tallsband og man kan høre på det de laget på den tiden, men dette er litt kjipt for de som er i samme kategori som meg som er født et drøyt tiår etter at Zeppelin la Les Paulen på hylla. Det er mange av de som aldri fikk muligheten til å se Zeppelin live fordi de rett og slett ikke var født. Denne gruppen håper fortsatt på en ny vending i saken.

Inntill videre får man høre på det publikumerne fikk snikfilmet 12.desember:

Kjendispopen dunker videre

Det er et lite mysterium hvorfor folk som har blitt kjente for en ting på død og liv skal gjøre noe helt annet som de virkelig ikke kan. Ofte handler det om å lage musikk. En fellesnevner for disse kjendisene er at det ikke var kruttet de ble kjent for å finne opp.

Kjendisstylist Jan Thomas er den siste som hyler om oppmerksomhet på denne måten, og føyer seg inn i rekken etter Lene Alexandra og Paris Hilton. Jeg gidder ikke engang kritisere låtene for det er gjort så mye allerede. Jeg syns mer synd på de som prøver å lage seriøs musikk og som får avslag av plateselskap etter plateselskap, og så kommer disse folka som viser forrakt for alt som heter musikalitet og får gitt ut hva det skal være.

Med dette henger jeg meg på et allerede stort hylekor, men de trenger mitt bidrag i og med at kjendispopen overdøver det meste.

VG's presisering i parantes etter linken til sangen til Jan Thomas sier vel det meste om kvaliteten:
"Hør sangen her!(VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider)"

Oppdatering:
Sjefen for Warner Music mener Jan Thomas ødelegger for seriøse musikere.

Oppdatering:

Jan Thomas flopper

Deep Purple til spektrum

De etterhvert norgeskjære rockerne i Deep Purple kommer til Oslo Spektrum 22. November i år. Selv om mange av orginalmedlemmene er byttet ut er Purple fortsatt kjent som et fyrverkeri av et liveband.

De har tidenes kanskje mest kjente riff i kjempehiten Smoke On the Water. Hvis platesamlingen ikke inneholder Purple fra før er Made in Japan fra 1972 et anbefalt kjøp. Dette er et klassisk live-album.

På tide å finne en løsning

Pirate Bay kunngjør at de fra 1. april kommer til å innføre Pirate Bay Ipredator som gjør det umulig å spore nettbrukerne på Pirate Bay. Dette langserer de samme dag som den svenske IPRED-loven trer i kraft. Denne loven skal gjøre det enklere å gripe inn opp- og nedlastning av piratkopierte filer på nettet.

Motangrepet fra Pirate Bay kommer altså samtidig som den nye loven, og spørsmålet er om dette har noen hensikt. Det virker som et evigvarende kappløp der det ene lovfoslaget etter det andre blir innhentet av teknologien før de engang har tredd i kraft. Er det egentlig noe poeng at musikkbransjen og politikerne fortsetter heksejakta på denne måten? Det er jo ganske spesielt med lover som gjør så mange mennesker til "lovbrytere". Er det ikke på tide å finne andre løsninger?

Problemet mener mange er det at musikkbransjen så lenge har vært fast bestemt på å fortsette som før, og å legge ut hindringer for den nye teknologien, istedetfor å lage et alternativ i form av lovlig nedlastning. Dette kom først når fildeling og gratisnedlastning hadde blitt utbredt. Når folk allerede hadde vent seg til å få dette gratis så var de ikke så villige til å betale for akkurat det samme.

Dette er en fryktelig vanskelig sak, og det er nok ingen enkel løsning. Musikkbransjen og artistene vil tjene penger, og forbrukerne vil ha musikk til lavest mulig pris.
Likevell burde være mulig å bruke ny teknologi til felles nytte å gjøre musikk mer tilgjengelig og billig. Plateselskapene kan jo spare gode penger ved å droppe ledd som frakt, trykking og platebutikker. Slik kan platebransjen tjene sine penger som før, og forbrukerne får et produkt som er bedre enn det var før. Om noe slikt kommer til å bli innført og vil fungere gjennstår å se.

Drammensartist med Universal i ryggen

Steff Nevers er en countryartist fra Drammen som har skrevet en kontrakt med monsterselskapet Universal records. Selskapet har virkelig bestemt seg for å satse på dramenseren. Han har profilert seg mye gjennom myspace og har etter mye tid oppnådd imponerende drøye 1 100 000 avspillinger der.

Så store tall går ikke Universal forbi og nå er debutplata ute. Med et stjernelag av amerikanske studiomusikere som bidragsytere. Bluegrassen begynner å få grobunn i Drammen med Jonas Fjelds suksessalbum og nå dette. Platen får blandet kritikk, en 5'er i Dagbladet, mens VG er mindre begeistret.

Uansett er det morsomt å se at artister fra Drammen kan nå så langt med hard jobbing.

Handler ikke om kvaliteten

Amy Winehouse er nok et eksempel på et litt merkelig, men ikke helt uvanlig fenomen: En utflytende og tilsynelatende hodeløs livsførsel, men likevel en evne til å lage bra og smart musikk.

Nå skal hun angivelig ha skrevet nye låter til en plate, men disse ble avvist av plateselskapet fordi de ikke holdt mål. Det hører med til historien at låtene var raggae-inspirert og beveget seg mye bort fra soulen hun tidligere har laget.

Jeg tror plateselskapet ikke tør å satse på denne endringen og heller vil ha noe "typisk" Winehouse som det vet selger. Det er litt synd at det er dette som skal avgjøre hva som blir utgitt. Denne typen utvelgelse kan hindre musikere i å utvikle seg og prøve nye ting og det er kanskje uheldig.

Det store backingkorslaget?

Det store korslaget er et nytt syngeprogram på TV2. Sju musikkjendiser skal lede hvert sitt amatørkor og hver uke skal et av korene stemmes ut. Preimien er fin: Vinneren får bestemme seg for et veldedig formål i sitt kors hjemmbygd som får en stor mengde penger.

Det som derimot virker litt merkelig er at programmet for det meste inneholder solosang med koring. Det vanlige i korsang er at man har forskjellige stemmer som forskjellige deler av koret synger. Her er det i stedet solister fra korene som synger det meste også er selvet koret bare i bakgrunnen. Når solistene også er mest vant med vanlig korsang blir ikke solosangen av ypperste kvalitet.

Hvis man først skal ha et programm med konkurrerende kor, kunne de ikke da få lov til å synge slik kor pleier? Ikke solosang med mye backingvokal. Det har vi jo tross alt sett nok av i Idol.

Tottenham i vårform

Sigurd fra Muff er svoren Tottenham-tilhenger og kan med glede konstantere at erkerival Chelsea ble slått 1-0 på White Hart Lane i dag. De påførte dermed trener Guus Hiddink hans første tap som Chelsea-trener. Tottenham startet denne sesongen forferdelig, noe de har gjort i flere år nå, men har spilt seg oppover tabellen nå etter jul og ligger nå på en hjemmevant niendeplass.

Vi gratulerer med seieren og forhåpentligvis klarer de denne gangen å holde samme formen til over sommerferien.

Gamle helter om igjen

VG kan melde at Ozzy Osbourne og Slash skal spille sammen på Quartfestivalen i år. De vil utvilsomt trekke en del folk, men om de kommer til å levere noen revlusjonerende musikk er vel heller tvilsomt.

Både Slash og Ozzy går under kategorien gamle stjerner som prøver å tyne mest mulig ut av gammel storhet. Det er snadder for tabloidene som elsker dem begge, men skal Quartfestivalen opptre som den sjefsfestivalen som de ønsker så hadde det vel vært bedre å satse på artister som har laget bra musikk for under 20 år siden.

Oppdatering:

Når har Rolling Stones legenden Ronnie Wood blitt med på laget

Ros

Vi vil gjerne få rose Platekompaniet i Drammen. De to siste gangene jeg har vært innom har det stått på knallalbum som Who's Next av the Who og Led Zeppelin IV av Led Zeppelin. Et problem med kjedebutikker er ofte at de ansatte har alt for dårlig kunnskap om det de selger, Platekompaniet motbeviser her denne påstanden. Fortsett slik.

Musikken følger strømmen

Det siste forslaget fra lettere frustrerte platabransjefolk og politikere er at musikk skal selges på omtrent samme måte som strøm.

Det opprettes et stort bilbiotek men en stor mengde musikk, så betaler man en fast avgift i måneden for å få tilgang til dette biblioteket. Slutter man å betale får man heller ikke hørt noe.

Man håper at dette vil kunne lokke folk vekk fra fildeling og gratisnedlastning. Vi i Muff er nok litt konservative på dette området i og med at vi fortsatt sverger til CD-er. Det virker litt rart å ikke skulle eie musikken man kjøper. Så hvis dette forslaget blir innført blir det nok heller et supplement til CD-ene. Det er fortsatt mange som liker å ha en håndfast plate i hylla og lese i coveret mens man hører låtene.

Frp - en fare for et rikt kulturliv

Frp fyker oppover på meningsmålingene etter å ha trukket sin etterhvert velbrukte sabel, nemlig innvandring. Det Fremskritspartiet derimot nesten aldri nevner er kultur.

Hvis man får ånden over seg og leter frem hva Frp mener om kulturen i Norge så vil man finne noe som låter omtrent slik: Statlig finansiering av kultur er en uting, kulturen må kunne selge seg selv for å ha overlevelsens kraft.

Dette går jo ut på de samme markedsøkonomiske prinsippene som Frp bygger sin politikk på. Problemet er bare at kunst og kultur er noe helt annet enn bygging av hus og produksjon av fiskeboller. Mener man at konkurranse skaper bedre kunst? Og at bare den kulturen som selger til de store folkemassene er den som skal få overleve?
Dette er en helt feil oppfatning av hva kunst skal være.

Dessuten vil det bety at det er omtrent umulig for nye artister og kunstnere å komme fram. Fordi de vil være helt avhengige av store fanskarer for å kunne tjene noe som helst på kunsten sin. Og hvordan skal de skaffe seg fanskarer hvis de ikke får fem øre til instrumenter/studiotid ect.

Noe av det flotte med et velferdssamfunn er jo at vi netopp kan ha noen som ikke produserer noe vi er avhengige av, men som likevel lager noe som beriker livene våre. Det er mange som har grunn til å skjelve i buksene over denne utviklingen og kulturlivet er definitivt av disse.

Kulturkortet, et eksempel til etterfølgelse

I Buskerud (og Rogaland) har vi i over ett år hatt et tilbud som kalles kulturkortet. Det går ut på at man kjøper et kort for 200kr halvåret. Dette kortet gjør at du kommer inn på en rekke kulturtilbud for kun kroner 50.

Kortet gjelder på en rekke konserter, fortballkamper, festivaler, kino, håndballkamper, teateforestillinger og utstillinger. Det er med andre ord mange kroner å spare for kulturinteressert ungdom mellom 16 og 20 år.

Vi mener dette er et eksempel til etterfølgelse for andre fylker i Norge. Kultur må være tilgjengelig også for ungdom uten store inntekter.

DumDum til Working Class Hero

Drammensere som er interesserte i norsk rock fikk i dag en gledelig nyhet: DumDum Boys er klare for Working Class Hero-festivalen som finner sted på Union i Drammen 5. og 6. Juni i år. DumDum er sammen med Jokke, Raga Rockers og DeLillos regnet som en av de fire store innen norsk rock.

Deres siste plate Gravitasjon som kom i 2006 viser at det fortsatt bor mye i disse etterhvert gamle heltene. Så da er det bare å smøre seg med tolmodighet til sommeren og festivaltiden kommer. Vi får også håpe at DumDum kan bidra til at det går bedre for Working Class Hero i år, i og med at de har slitt litt med opplsutningen de siste årene.

Fallende stjerne?

Soundgarden med den svært begavede vokalisten Chris Cornell var på begynnelsen av 90-tallet et av hovedbandene innenfor musikksjangeren kalt grunge. Bandet nevnes ofte i samme åndedrag som Pearl Jam, Nirvana og Alice in Chains. Bandet ble oppløst i 1997.

Etter dette har Chris Cornell fortsatt vært aktiv som musiker og han sang en stund i det kjente bandet Audioslave sammen med de gamle bandmedlemmene i Rage Against the Machine. Disse ble også oppløst etter hvert og Cornell gikk solo. Han laget blant annet låta You Know My Name til James Bond-filmen Casino Royale.

Cornells siste album kom nå for få dager siden. Cornell har aldri vært noen redd mann og han er heller ikke redd for å prøve noe helt nytt. Denne gangen samarbeider han med den kjente R&B-produsenten Timberland. Spørsmålet er bare om all forandring er til det bedre. Platen har møtt massiv motstand både fra kritikere, gamle Soundgarden-fans og til og med andre musikere. 6-erne har ligget på undersiden av terningen i mange av tilfellene.

Cornell selv sier at han har det morsomt med all kritikken fra fansen, men hvor er det egentlig han vil hen? Den gamle fansen liker ikke stilendringen, men det virker ikke som de innvidde i hans nye sjanger er serlig begeistret heller. Det er i det hele tatt vanskelig å skjønne hva Cornell har ment med denne platen. Han fremstår som en mann som ikke helt vet hva han skal foreta seg.